Vi sitter igjen på toget. Programmet våres er rene galskapen. Vi er med på så mye og dagene er så lange og slitsomme at det halve kunne være nok. Likevel, dette er veldig artig. Vi opplever utrolig mye hele tiden.
En ting som man legger merke til er at det er lite kroppskontakt mellom kjønnene. Når man hilser så gjør man det med minst en meters avstand. Hjemme så er det forskjell mellom jenter og gutter i måten vi er på. Mens jentene leier og klemmer hverandre og går sammen på do så oppfører gutter seg helt annerledes. her nede er det motsatt. Jentene berører hverandre nesten ikke, men guttene går og leier og koser med hverandre hele tiden. Overalt vi er opplever vi dette. Selv på barna ser vi forskjell i oppførsel. Riktignok ser vi jentene ordne hverandres hår osv, men guttene klemmer, stryker og koser mye mer med hverandre enn det jentene gjør. Mellom gutter og jenter er det enda mer anstrengt. De kan nesten ikke snakke sammen før de er gift. Og noen forlovelse eller forhold før ektesapet er helt utelukket. På barnehjemmet brøt vi noen barrierer. Det ble mange klemmer til alle barna. Det virkser som om det er stort behov for kroppskontakt og naturlig klemming mellom barn og voksne. Mange av barna kommer jo fra vanskelige hjem og har hatt opplevd lite kjærlighet og omsorg.
Nå sitter vi bak det nygifte paret på toget. Det er kaldt her, selv vi fryserer her vi sitter. Brudeparet har et stort pledd over seg og vi ser at de klemmer, koser og stryker hverandre på håret og på armene. Det er veldig koselig å se. De er helt tydelig storforelsket, og dette er ikke noe selvfølge i et land med arrangerte ekteskap. Men begge foreldrene har latt de unge selv bestemme. Likevel oppstår ikke forholdet på samme måte som hjemme. Her er det faste regler som gjelder og det er foreldrene som må arrangere det hele selv om ungdommene selv velger.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar