fredag 30. november 2007

Herlig dag på barnehjemmet

Vår indiske venn Rebekka ville ikke at vi skulle dra ut på barnehjemmet på tirsdag. Hun følte at hun måtte være med oss og fikse rommene, tolke og alt annet som hører med på en tur ut på barnehjemmet. Dessuten var det ikke vann på barnehjemmet siden vannet bare er tilgjengelig noen timer i døgnet. Rebekka hadde ikke mulighet til være med oss siden det var dagen etter brylluppet og hun hadde huset fullt av gjester. Som nevnt tidligere så er ikke bryllupp noen liten sak i India. Men selv om Rebekka ville vi skulle vente så ordnet vi med bare en bil på egenhånd (kostet ca 250 kr for bil, bensin og sjåfør i 15 timer). Selve reisen tok 2 timer selv om det var bare 55 km å kjøre. Traffikken er nemlig veldig tett.
 
Når vi kom på barnehjemmet var alle barna på skolen. Vi fikk derfor god tid til å snakke med betjeningen som besto i hovedsak av Bama, Gracey og Martal. Sistnevnte var en eldre enke som var kokke og et rivgjern på kjøkkenet. De to andre passet på barna og de viste oss rundt på barnehjemmet. Det så veldig pent og ordentlig ut selv om selve bygningene så litt slitte ut. For to og et halvt år siden så bygningene helt strøkne ut, men vær og vind har slitt på malingen. Oppussing trengs nå i høyeste grad. Damene som jobbet der var veldig koselige. Besøket fra Ina var svært gledelig for damene. Vi ble godt kjent med dem og det virket som det var en fordel at vi kom uten Rebekka som var deres indiske sjef. Respekten for overordnede er ganske stor i India. Vi fikk lunsj og pratet og lo og hadde det virkelig trivelig. Selv benyttet jeg disse timene til å gå en tur til en internettkafe, men da holdt jeg nesten på å rote meg bort. Men når jeg endelg kom tilbake hadde endel av ungene kommet tilbake fra skolen.
 
Vi ble gledelig overrasket over harmonien og tryggeheten som rådet på barnehjemmet. Selvfølgelig er det alltid mangler og ting som må gjøres, men stemningen var det ingen ting å utsette på. Også Ina som kjenner alle barna godt bemerket dette. Alle barna virket rolige og trygge. Ina fant på å lage "Inas butikk" eller "Ina Karldaj" som det heter på Tamil. Denne leken gikk ut på at alle skulle få gave om de kom fram og ga Ina og Ann Kristin en klem og et kyss. Dette var jo flaut nok som det var og det ble ikke bedre av at Uncle Erik også satte seg ned og delte ut karameller og en liten kalender. Det ble et show og et sirkus uten like. Jo større jentene var jo flauere var det. Når vi ropte på Bama fløy hun og gjemte seg, men Gracey som også jobber på barnehjemmet ville gjerne ha en klem, ja hun fikk faktisk lurt til seg to klemmer av Uncle Erik. Muligens så hun dette som sin eneste sjanse her i livet.
 
Det var stor stas for guttene med Uncle Erik. De har jo ellers mest kontakt med kvinnelige ledere og derfor var det stas når jeg tok fram PC'n viste bilder fra Norge. Dermed var en lang dag over og sjåføren fikk endelig reist hjem. Utrolig nok rakk vi også denne kvelden en tur på restaurang Ritz med vårruller og ris og til og med litt iskrem. Deilig selv om magan var litt i ulage på morran etterpå.

Ingen kommentarer: