Vår 11 dagers tur i India er desverre over nå. Jeg sitter på flyplassen i Brüssel og reflekterer over alt vi har opplevd de siste dagene. Vi har hatt en fatastisk tur. Litt sykdom har det vært, men denne gangen er det jeg som har vært friskest. Det var deilig å kjenne den friske europeiske luften. De siste dagene har det vært slitsomt å gå opp og ned gaten utenfor hotellet i Chennai. Det er vanvittig mye trafikk og forurensning. Diskusjonene om klimautslipp hjemme blir liksom litt underlig. Vi sov ikke på hotellet siste natten. Da var vi på barnehjemmet. Vi spilte fotball, pratet og sang. Inas gamle gitar lå fortsatt på barnehjemmet. Den ble til stor glede siste kvelden.
I Chennai lå folk å sov på fortauet i de traffikerte gatene som før. Jeg fatter bare ikke hvorfor de sover der det er mest trafikk. Det er da god plass i sidegatene. Om noen kan fortelle meg dette så gjør endelig det. Det er mye underlig å oppleve i Tamil Nadu.
Noe av det som har imponert oss mest er alle de kristne vi har møtt. Iallefall en tredjedel av de drosjene vi har kjørt har hatt kristne sjåfører. "JESUS IS KING" "JESUS LOVES YOU" osv. står skrevet overalt på bilene. Den største menigheten i Chennai hadde altså 25.000 medlemmer og det er over 800 pinsemenigheter i Chennai om jeg husker riktig. Menighetene var fulle av blide mennesker. Og alle menighetene ser ut til å vokse. Hjemme i Norge og i Europa sliter vi men i et land som India hvor en femtedel av verdens befolkning bor så går Guds verk fram med stormskritt. Og det er ikke akkurat moderne metoder som benyttes siden inderene er svært konservative. Framgang og vekst på alle felt. Vi har kanskje mer penger i Norge, men jeg føler vi er fattigere på mange måter.
Vi startet reisen hjem klokken 01:15. Selvfølgelig var vi forsinket og vi ble de siste som kom inn på flyet. Flyet var flott og vi hadde hver vår flatskjerm hvor vi kunne velge filmer og TV-program. Etter å ha sovet litt gikk jeg inn på et program om høydepunktene i indisk sport de siste 60 år. Det vil være en kraftig overdrivelse å si at india har vunnet mange medaljer de siste 60 år. Andreplass i Davids cup i tennis på 70-tallet og en som hoppet langt uten å vinne noe var oppvarmingen før selve høydepunktet nemlig landhockyfinalen i 1975 mellom India og Pakistan. Gamle menn som var med på dette forklarte hver pasning de gjorde med kølla og hvordan gresset var i verdenscup finalen. Ja, nå er dere vel spente på hvordan det gikk? Jo, india vant finalen og nå 32 år etter, så er dette vi alle snakker om.
Takk for at du har fulgt oss på reisen!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Du undret deg over at mange sov der hvor trafikken var størst og ikke i sidegatene.
- Det er mulig at man overlever litt lengre der ... mens i sidegatene er det færre som ser om en blir robba eller knivstukket.
Jeg har tenkt på det samme, men jeg får det ike helt til å stemme. Hva skal man stjele fra disse? De eier jo ingenting. Og hvorfor vil noen skade dem? Det er jo ikke noe slik kriminalitet i området etter det jeg kjenner til. Vi har følt oss helt trygge overalt og ikke hørt om noe slikt. Dette er fortsatt en gåte for meg.
Legg inn en kommentar