Vi ankom flyplassen kl 02:30 og var ikke paa hotellet for klokken halv fem paa natta. Vi sov bare ca. 3-4 timer for vi skulle paa formiddagsmote inne i Chennai kl 10. Det var bra med folk paa motet. Annie var blid men nervos, hun skal jo gifte seg i morgen. Etter motet dro jeg rett til hotellet og fikk to deilige timer paa ryggen. Deretter dro vi aa spiste foer vi dro og handlet igjen.
Det siste dognet har gaatt veldig langsomt. Foler vi har opplevd mye allerede. Akkurat naa er vi paa et sted som heter Tambaram. Vi besokte i kveld en liten utpost som naa har blitt en fin menighet. Foerste gangen jeg var her var det bare moter paa en liten aapen plass mellom noen hus. Naa laa det et flott menighetsbygg der. Utrolig nok hadde de en gitar der, med forsterker og derfor ble vaar sangframfoerelse noe bedre enn i formiddag. Responsen var i alle fall upaaklagelig. Det er ogsaa lenge siden jeg har kjent slik inspirasjon naar jeg preker som i kveld. Da var utrolig aapent.
For Ina var det spesielt aa komme hit. Stella og Raji har nemlig flyttet hit naa. De jobber ikke lenger paa barnehjemmet i Trivellore. Syktdom og problem har gjort det litt vanskelig for dem. Motet med Ina gjorde inntrykk paa oss alle. Det falt endel taarer. Ogsaa mora og faren til Alice, Gracey og Rosy (tre barn som har faat hjelp paa barnehjemmet) kom i kveld. De bor fattig og har diverse problemer. Men gjennom barnehjemmet har unhgene faatt utdanning. VI begynner aa kjenne endel sjebner her nede naa. Ina onsket ogsa aa prove aa treffe en familie i kveld som bor paa gaten i Chennai. Ina ble kjent med dem sist hun var i India. VI har ogsaa truffet dem, de sover bare kvartaler unna hotellet, og de har ikke noe hus aa bo i. Desverre er det ikke bare penger det staar paa for denne familien. Men dette maa vente til en annen dag.
Ellers har vi shoppet litt. Ann Kristin og Ina begynner aa kjenne presset med hva de skal ha paa seg paa brylluppet i morgen. Jeg bloeser i slikt, men her er det et slags forventningspress for familien som skal arrangere brylluppet. Jeg tenker naa ikke paa klaer, men paa hele greia. Det kommer visstnok over 2000 gjester. Galskap tenker jeg. Men her er det Indisk tankegang som gjelder. Vi er bare 4 mill mennesker hjemme og her er det over en milliard. Det nytter altsaa ikke aa tro av vi sitter paa sannheten hjemme i Norge.
Dette var mye tekst, men jeg har jo ikke fortalt nesten noe av alt vi har opplevd i dag. Her staar opplevelsene nemlig i koe. Uff, slitsomt uten de norske bokstavene.
Ellers var det renere i gatene enn sist. Ikke saa ekstremt med soppel som flyter naa. Men fortsatt lukter det ille mange steder.
Laaner naa en PC og satser paa fyldig rapport om brylluppet mm. senere. Dette kommer til aa bli en heftig opplevelse...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Fint å høre at det er bra med dere, blir gøy og interresant å høre fra bryllupsfeieringen. Hvis det er vanlig å invitere så mange gjester og alt betales av foreldrene til jenta så skjønner man raskt hvorfor det aboteres så mange jentefostre i India de siste årene. Det finnes visst mobile ultralyd stasjoner som nå også reiser rundt på landsbygdene og reklamerer med at det er bedre å bruke 20 dollar nå enn 2000 dollar senere (bryllup). Leste at man regnet med at det var 1 mill jentefostre som var abortert siste 15-20 år. Vel, det er mye tragisk. Hils så mye til alle sammen og hils masse til Rebekka fra meg og familien. Kos dere i bryllupet.
Legg inn en kommentar