tirsdag 27. november 2007

Det store bryllupet

-Vi har laget mat til 2600 mennesker men nå er det slutt og vi har satt igang med en ny vending med mat, fortalte Stephen oss mot slutten av festen.

De visste ikke nøyaktig hvor mange som hadde vært innom, men trolig så hadde det vært over 3000 mennesker på festen. På en måte var festen høytidelig og flott på den annen side var det svært uformelt og trivelig.
Da vi kom var det bare 300-400 mennesker i den store salen. De hadde nemlig leid lokalene til en av de største pinsemenighetene i byen. Og denne menigheten hadde ikke mindre enn 25.000 medlemmer. Det er det vi kaller en "mega-church". Så her var det plass nok. Vi var utenfor da Annie (bruden) kom. De to brudepikene så helt skjønne ut der de holdt sløret til den flotte bruden. Selvfølgelig kunne ikke Øivind og jeg få sitte trygt i salen å betrakte det hele. Vi måtte nemlig fram og sitte sammen med familien foran i salen. Hjelp, tenkte jeg, men det gikk bra.

Ristet på hodet.
Selve sermonien varte i halvannen times tid og både brud og brudgom måtte svare ja, på spørsmålene. Når man rister på hodet i India så betyr det ja og ikke nei. Derfor så det litt underlig ut når Annie ristet på hodet da pastoren spurte henne om hun ville ha Michael. Hun så jo også lettere forskremt ut. Hun hadde jo truffet Michael hele 6 ganger før fortalte hun oss.

Congratulations.
Etter vielsen skiftet de til andre klær som var nesten enda flottere enn under vielsen. Deretter gikk de inn på en annen scene pyntet i rosa og burgunder. Der sto brudekaken foran den doble tronen som brudeparet skulle sitte på. Det manglet ikke på glitter og stas der fotografene og kameramennene svirret rundt brudeparet. Med to kameraer og overføring til TV-skjermer plassert rundt i salen var det lett å få med seg det som skjedde. Ann Kristin og Ina måtte være med på kakedelingen. Idet de satte spaden i kaka smalt det skikkelig og konfettigen sprutet ut av store kanoner omtrent som i Chamipion Leage finalen. Samtidig dukket stemmen til Cliff Richard opp i høytalerne. "Congratulation and celebration...". Dette var et av høydepunktene denne kvelden.

Selve måltidet var ikke like flott. Gråpapir ble rullet ut over noen slitte og skitne benker og alle fikk vært sitt palmeblad til å spise på. Vi fikk syntetiske palmeblad og masse sterk ris med lam og kyllingbiter. Det var også diverse sauser og grønnsaksblandinge å få fra diverse mannlige indere som kom rundt med noe som lignet gamle brukte malingsspann.

Ingen lyttet
Jeg glemte nesten å nevne talen til Øivind. Det var en fryktelig opplevelse. Det vil si talen var jo kjempeflott, jeg ble faktisk imponert Øivind. Humor, alvor og formaning i en skjønn forening fra Annies norske far. Det kunne vært direkte rørende hadde det ikke vært for at ingen lyttet og Øivind talte ut i det store intet til tross for alle som var tilstede. Vi så rett og slett ingen som fulgte med. Men rutinerte Øivind fullførte med stil og holdt seg til sitt skriftlige manuskript. Jeg var glad det ikke var meg. Jeg tror jeg ville blitt direkte syk etter en slik seanse.

Kl 21:30 var festen definitivt over. Da fikk vi beksjed om å gå. Lokalet var ikke leid lenger og vi fant ut at alle gjestene nå hadde forlatt stedet. Det passet jo greit, da rakk jeg nemlig innom en internettkafe slik at jeg fikk oppdatert bloggen.
Nok en spennende dag var over. Bilder kommer muligens senere.

Ingen kommentarer: